 |
| Høst-ill |
28.
TIDEN
Hva
skal vi gjøre med tiden
Som
valser av sted?
Tiden
stirrer på oss gjennom alle vegger,
Og
flytter seg ikke.
Tiden
er mer varig enn fjell.
Vi
kan klatre i tiden, og bygge hus
Av
mektige marmorsøyler,
Så
folk blir svimmel av å se opp.
Tidens
tann hviler over oss alle
Som
en tårevåt sky.
Vi
rådslår hva vi skal gjøre med tiden,
Og
kysser støvet.
Tiden
er som en livsnerve, en pulsåre
Fra
skapelsen av.
Vi
hører bruset av mangfold,
Og
vi kan ikke bebreide livskraften
Vårt
eget liv henger i en tynn tråd,
Som
blir vernet om av en mektig velgjører
Vi
må forstå at vi er elsket.
Hver
dag er et under i mitt verdensbilde.
KRIG
Jeg
er blitt til under krigen, forsvarsløs
Og
med en sterk vilje.
Å
overleve mine søsken med røtter i Israel,
Var
et mirakel.
Fedrene
lengter etter å komme hjem.
Og
jeg begynner å skjønne dybden i ordene
Å bli født til en hellig
arv.
Krigen
pågår døgnet rundt i media, og på gateplan.
Sannheten
skal skjules for alt folket.
Ordene
forvrenges, og jegerne driver de forsvarsløse
Til
Negev, der krigen igjen setter spor
Og
rydder vei for Messias,
Som
skal redde sitt folk i tolvte time.
29.
UNDER
STJERNER
Vi
trenger ikke diskutere stjerner.
De
går sin vandring, som alle mennesker også bør gjøre.
Vi
er som tjenere på jord, skapt for hverandre.
Vi
er formet som døråpnere, og lys som sprenger grenser.
Likevel
er vi støv i mot Guds allmakt.
Vi
reiser i tidens strøm, som jager over jorden,
Til
alle barn er kommet hjem.
Under
stjerner trenger vi et nådig smil.
Vi
gleder oss over hver dag, og skjuler ikke vår takk.
Jeg
lever, fordi min venn lever under min hud.
Hans
lys gir meg trygghet og glans, så jeg kan se veien.
GLEDE
Den
som mister sitt liv i prøvelsene, skal få evig liv.
Store
murer skal smuldre, byer skal forvandles til aske
Når
folket glemmer ordet.
Den
som går med fredsbudet, skal bli konge.
Rikt
skal den fattige velsignes, som gir lys til verden.
Englene
skal bære den rettferdige til paradis.
Den
som taper alt, skal få en gevinst som er mye større
Enn
all verdens rikdom.
Velsignelsens
beger skal tømmes over barnet, som over Israel.
Den
som tar imot med glede, får stor lønn.
Den
falske skal miste sitt hjerte,
Mens
den som lever i tro, håp og kjærlighet
Skal
få dobbelt av alle sine velgjerninger.
30.
VI
HAR IKKE TID
Uten
tid kan vi ikke leve.
Å
vokse opp, tar tid.
Å
krympe sammen, tar tid.
Tiden
er en forbruksvare,
Som
brød og vann.
Når
tiden klippes av,
Er
det bare sekunder igjen.
Og
klokkene ringer i tårnet
Når
navnet blir skjult.
Vi
har ikke tid, sier noen.
De
vrøvler i vei.
De
døde kan ikke tale.
Uten
tid har vi mistet ansikt,
Og
er støv og mold.
Å
FLYTTE INN
Å
fødes, er å flytte inn
I
tidens stor rom.
Jorden
er en fødestue,
Et
blomsterbed og akvarium.
Her
er vinterhage og sommerhage,
Og
drivhus for den edle frukt.
Vi
flytter inn under stjernehvelvet
Og
lesker oss med sol og vann.
Vi
tar til oss av tidens forråd,
Og
lader opp fra pust til pust vårt ømme hjerte,
Som
tikker liv til alle ledd.
Vi
holder tankekraften høyt i ære
Og
salver oss med tid og luft,
Som
holder kroppen vår i ånde
Og
gir drømmer, håp og horisont.
31.
VIKTIG
Det
er viktig å vite at tiden flyr,
Og
ingen kan fange den inn.
Men
hver har en kvote, så bruk den nå,
Og
lev mens det ennå er tid.
Hver
morgen, litt gymnastikk er bra.
Gå
en tur mens du kan.
Det
er viktig å synge mens tiden flyr.
Alt
ligger foran, et eventyr.
Så
er det natt og grav.
Tiden
er ikke utenfor alt.
Tiden
er her og nå.
Jeg
løfter ditt navn over alle fjell,
Og
kjenner at du er min elskede,
En
stjerne over alle stjerner
I
det himmelblå.
Hvem
var du, hvem er du som flyr i natt
Og
glemmer at tiden er din?
Favn
tiden som barnet, hver stund på jord.
Så
lenge det er liv, er det håp.
Du
kan se sprekker i mange speil
Og
tretthet i metall og hus.
Det
lakker mot vinterstorm,
Og
båten legger til havn.
Tiden
renner i foss og elv
Mot
havet, som is og snø,
Mens
krigen i verden brøler og blør
Som
bilder på tidens tegn.
UNDRING
Den
ene er ikke hvem som helst, og setter dype spor.
Kjærlighet
under stjerner mellom forelskede par,
Er
undring og ømhet i tid og rom, en fornemmelse av paradis.
32.
TIDEN
Tiden
står ikke stille.
Hva
kan jeg gjøre med den?
I
alt som lever er tiden.
Bak
graven er tiden et minne.
Den
tilmålte tid kommer aldri igjen.
Når
reisen er slutt, flyr tiden
Til
nye prosjekt, min venn.
Liv
og tid er tvillingpar,
En
rikdom vi sent begriper.
Fugler
og trær hører tiden til.
Og
så lenge det heter tid på jord,
Finnes
menneskebarn.
Tiden
gir håp for den stolte slekt
Som
planter frø og dyrker korn.
Tiden
gir ekko i fjell og by.
Nå
er det tid å leve.
Alt
som er bak, er minner og ord.
Tiden
kommer aldri igjen.
Den
strekker seg frem i lauv i skog,
Og
lyser i himmeltaket.
FORVANDLING
Når
jorden brenner,
Så
brenner tiden.
Og
hvem kan leve uten tid på jord?
Det
er et mareritt å se
At
byen brenner ned, at fjellet brenner opp.
Og
tiden flyr med oss en dag,
Og
forvandles til evighet i nye rom,
Der
vi kan feire fred i kjærlighet
Til
nye søsken, nye venner,
Far
og mor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar