TIDEN FLYR poesi 21/13 (kp.2) *Sigve Lauvaas

Munch-ill

6.

Å OMFAVNE

Gå og omfavn dette menneske.

Du vet ikke hvem du omfavner,

Men gjør det.

Du har også vært et barn.

Gråt litt, om det hjelper,

Gråt med ansiktet

Og løft dine armer mot himmelen.

Og solen vil omfavne deg, mitt barn,

Som bor på den andre siden.

Omfavn alt du ønsker med begjær,

Og kjenn varmen kommer tilbake,

Og himmelen blir glad

For at du finnes der ute

Mellom venner.

ORD

Ordene skaper frihet.

Deg vil jeg elske.

Henne eller han vil jeg favne

Og løfte fra jorden

Som en stjerne.

Du skinner i det blå, flyr

Rundt mektige osean og fjell,

Fra pol til pol, med tungespissen

Imot oss, og slikker jorden

Som en stjerne.

Du er et ord, et navn om frihet

Som rører ved mitt hjerte,

En sang om vår som bruser og lever

Som en nyfødt baby

Som babler og danser på veien

Som en stjerne.

7.

SLAG

Den som rammes av et slag,

Skygger for solen

Og må gå i dvale en tid,

Mens fuglene flyr til og fra reiret

Og holder utkikk.

I kjølvannet av dette blir noen skjelvende,

Og redder kaffekoppen

Mens sengen flyter

Og pleieren må komme på besøk

For å notere.

Slag kan inntreffe en engel på jorden

Som ikke vet om skyskrapere

Og bor fredelig mellom fattige i slummen

Som en lysende krystall

Som lever i kjærlighetens ånd

Og berører alle med utstråling av en veldig kraft

Fra Paradis, der englene bor

Mens de venter på oss.

GARTNEREN

Takk og pris for gartneren

Som holder hagen pen

Og rensker og beskjærer greiner

Som ikke bærer frukt.

Stammen setter stadig nye skudd,

Og ugraset vokser opp i hast,

Men gartneren ser etter de løfterike

Som kan redde jorden,

Og planter nye frø der jorden er dyp

Så livet kan blomstre til våren.

Hagens vekster pryder landskapet,

Og høsten kommer med god avling i åker og eng.

Og stjernene lyser ned på frukten i hagen

Og kysser alt som er verdig og godt

Så menneskebarnet kan leve, og tilhøre det evige lys

Fra morgengry til morgengry.

8.

FLYR

Tiden flyr forbi meg,

Og jeg står igjen på en holme

Med en tom kiste.

Hvem skal bestå for all tid,

Når bildene smuldrer

Og ordene ikke kommer tilbake?

Vi er ikke erindringsløse,

Og heller ikke hjerteløse, men lever

Og ånder i lyset, som strekker seg ut til alle.

Ordene er hjelpeløse uten oss

Og vi er hjelpeløse uten ordene, som er våre vinger

Fra dag en til vi er ved målet, bak alle fjell.

Tiden flyr, og vi flyr som fugler i landskapet

Til kropp og trær visner og sjelen roper til Gud

I forvandlingens time.

I BEGYNNELSEN

Så langt tilbake jeg kan huske,

Banket et hjerte for livet

Med høyere mål enn stjerner.

I begynnelsen var ordene en oase

Jeg knapt kunne berøre.

Hjernen var ikke døv og blind for alt det vakre, 
Og drømmene kom oftere

I form av mennesker med vinger som kysset jorden.

9.

FLYTTING

Mennesker flytter seg som duer

Og har en lengsel om å komme hjem.

De reiser med fly over kontinenter

Og søker et paradis.

Alltid er noen på flykt for å overleve,

Og andre søker lykken.

Et eventyr skaper flytting, og livet gror

Mellom høye fjell.

Skadeskutte mennesker, fordrevne barn

Roper i ødemarken etter en oase,

Og søker ly i en hellig kirke

Der friheten er uendelig.

LYS

Hver stråle flyr

Som celler av en mektig sol,

Som paktens ark på vandring fra begynnelsen

Til siste skrik i horisonten.

Lyset tar seg frem som en elv

Gjennom landskapet, og forteller i stillhet

Til minste avkrok, og til paven i Rom,

At sommeren er nær.

Lyset flyr og favner, løser lenker

Og raser frem i lidenskap, etter ordre.

Med høyt tempo glir strålene over oss

Og slynger seg rundt oss

Som elskelige par bryllupsnatten.

Her innvies vi til et forbilde for livet,

Som strømmer gjennom oss

Med lysets hastighet til en ny fødsel er på gang.  

10.

BLOMST

Med elskelige øyner

Våkner vårens blomst

Og smiler kjærlighet til oss.

Nesten uten ord

Griper vi om hverandre,

Og hjertet slår for den ene

Som for hele verden.

Vi er beskyttet fra alt,

Og blomsten hviler om natten

Som et gyllent håp, en knopp

Til en ny blomst med vinger

Som flyr med elskelige øyner

Og favner alle.

Det er vårens vakreste eventyr

Når hjerter slår i takt

Og blomstene spretter frem

Og hilser velkommen

Med et smil som ikke er til å skjule.

VÅRT INDRE

Når porten åpnes flyr sjelen.

Vårt indre vinner større terreng

For hver dag som går.

Tiden flyr med oss, som er innesperret

I løfter om en ny tilværelse

Med frukt og bær, og et lønnlig håp

Om å møte den ene som er over alle.

Det er befriende å høre susen av engler,

Når den tiden kommer.

Da vet vi ikke hva som skjer med frukttrærne,

Når alle blir mette av lyset som stråler frem

Som en velsmakende olje og helbreder

Ondskap med kjærlighet.

Tidssoner3-ill