![]() |
Høst på Holmen |
18.
TID*
På
en måte er jeg med og flytter tiden.
Hvert
et skritt jeg tar,
Er
som å dra i snor.
Vi
drar tiden med oss over jorden.
Gjennom
livet er tidens hjul vår hjertebank
Som
forteller alt om oss.
Vi
reiser gjennom tidens hav,
Og
ankrer ved et fjell i Himalaya.
Her
har vi utsikt nok.
Hver
pust i livet vårt, er tiden med på tur.
Vi
tar en jordomseiling hvert sekund
Og
lander trygt i Tel Aviv.
SEIL
Jeg
seiler over grønne enger og ørkensand.
Verden
blir oppspist av byer som mangler mat.
Jeg
seiler over Norge, og ser jorder som aldri blir sådd,
Åkrer
som aldri blir høstet, mennesker som ikke vet
Hvorfor
noen må dø av sult.
Men
fjell skal bli til byggesteiner
Og
hav til beitemarker.
Ørken
skal bli til åkerjord og blomsterhager.
Vann
skal sprute opp fra grunnen,
Og
Gud skal velsigne sitt folk.
Jeg
seiler over Sydpolen, og oppdager badestrender
Der
pingviner og mennesker har fest,
Og
skriver ned noen vers i en hule i fjellet:
At
jeg kommer tilbake når vinden snur og isfjellet kalver.
19.
TID**
Du
mistet tiden.
Øde
ligger alle land.
Hånden
stivner
Når
tiden flyr forbi ditt hus.
Det
klinger tid i alt som lever.
Når
døden kommer,
Har
tiden flyktet fra ditt hjem.
Tiden
flyr.
Frukt
og bær har tid som lever.
Du
er midt i tidens strøm.
Dine
øyner spør hva tiden krever.
Og
utenfor feier vinden.
I
dag vil jeg åpne mitt hjerte for tiden,
Som
for en venn.
Slipp
tiden inn, så flyr vi sammen
Til
en ny og vakker dansesal med renselse,
Hvor
frøet gror og kjærligheten spirer
I
lyset fra en himmelsol.
STILLHET
Lytt
i stillhetens klare morgen.
Hør
Guds nærhet i naturen
Som
en stille hvisken.
Gå
der du ingenting hører, gå i Guds fotspor
Og
kjenn at du lever.
Lytt
til englenes sang i fjellet.
Lytt
etter evighetens tale.
Ditt
hjerte baker i takt med skapelsen
Og
lærer å lytte i stillhetens åker,
Der
ordene former de sønderknuste glass
Til
en ny kuppel i taket.
20.
TIDENS
VALG
Å
velge tiden som sin venn,
Er
livet om og om igjen.
Å
søke liv og lys på jord,
Er
tiden skapt i Herrens ord.
Fordi
jeg lever har jeg mål,
Og
søker høyden nå i kveld.
Det
første og det siste bål
Er
tidens lys og karusell.
Vi
leter etter tapte mil.
I
tidens ansikt er vi ånd.
Vi
formes på en tilmålt sti,
Før
porten åpner med et smil.
MITT
NAVN
Mitt
navn er liv og ord og ånd.
Mitt
navn er evig, født av Gud.
Mitt
navn skal reise døde opp.
Jeg
sloss mot krig og kors med ånd.
Jeg
samler mennesker til fest,
Og
skaper nytt av gamle kar.
Mitt
navn er sannhet, liv og ånd.
Jeg
frelser barnet, skaper fred,
Og
stiller stormen med et ord.
Mitt
navn er festning imot død.
Jeg
samler barn fra alle land.
Mitt
navn er Jesus, skaper, bror,
Den
førstefødte, evig din.
21.
EN
STJERNE
I
dine spor er født en stjerne.
Den
lyser der du går, min venn.
Et
øye ser deg hele livet.
Du
er kornet her på jord.
Du
har en tid, og lyset iler.
Som
stjerner flyr ditt liv i rommet
Og
skaper lys, og setter spor.
Du
er en lilje, hvit og høy,
Som
lyser opp som gull og sol.
Du
er en øy på havets speil,
Som
strekker seg fra pol til pol.
Et
eget språk er stjernen din
Som
lyser opp i mørke natt.
Du
skaper glede med ditt bål.
Som
barnet, er du født av Gud,
Og
lyser fred og dekker bord.
FLY
La
oss ile hurtig hen,
Og
tilgi, våke, kjenne fred
I
ordet som har født vår bror
Og
føder alle med sitt ord.
Rettferdighet
er livets vei.
Så,
kom mitt barn, løs lenker fri.
Velsign
med kraft, mitt Israel,
Så
navnet mitt kan salve deg.
La
kjærligheten øse fred
I
hjertet ditt, i kropp og sjel.
Og
fly til nådens rike bord
Så
blir du født på ny, min bror.
ROP
22.
Han
roper til dere.
Tiden
flyr over hav og land.
Ropet
fra stjerner og måne
Vekker
oss nå.
Vi
er ett med tiden og hjulet
Som
ruller gjennom alle rom.
Navnet
roper i natten.
Vi
er født for å leve nå.
Fly,
mine vinger. Fly til en evig strand,
Der
solen favner barnet
Og
føder engler i lyset ditt.
Han
flytter mitt liv til en stjerne.
Han
roper mitt navn. Jeg er hans.
Med
evige ord vil han rense
Mitt
hjerte for slagg og skam.
Så
kan jeg fly mot din himmel,
Seile
på en morgensky,
Løfte
blikket mot han som er livet,
Vår
konge i Davids by.
GLIR
Jeg
glir gjennom tiden i rommet
Med
vidåpne armer, mitt liv.
Med
usigelig glede, i stillhet
Blir
ordet en åpen dør.
Jeg
seiler i alfabetet, og former mitt språk i lønn.
Jeg
blomstrer som ord i åker, som kornet mot evig høst.
Jeg
flyter på vinger av silke, og drømmer min vei på jord.
Jeg
lever med kjærtegn fra stjerner, og fødes på ny og på ny.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar