 |
| Negev-Israel |
23.
KANSKJE
Kanskje
noen drømmer om mitt navn?
Kanskje
du er ute mellom stjerner
Og
leter etter spor av liv?
Kanskje
er du den myke fauna
Som
glitrer ved morgengry?
Kanskje
vil du kysse barmen min
Og
løfte meg mot stjerner?
Kanskje
er du bare min
Når
tiden kommer?
Kanskje
drømmer du om meg,
Og
håper at jeg er tett ved bålet ditt?
Jeg
glemmer hvem du er en stund,
Og
svever mellom stjerner.
Kanskje
er det virkelige livet nå,
En
smeltedigel, en skapingsprosess av ord og ånd?
Kanskje
er jeg ditt kjære barn i kveld
Som
trenger kjærlighet, som brød og vann?
LYS
At
jeg er et lys som flyr, et lys som brenner opp
Og
blir til nye lys i evighet, er underet
Jeg
prøver å forstå.
Jeg
ser at knærne tørker inn, at tiden flyr.
Og
jeg blir latt til bake her som båt og kropp,
Mens
sjelen flyr til Paradis for fulle seil.
Jeg
er et lys som vokser opp til stjernebål.
Jeg
lyser over alt. Jeg er en stjerne for meg selv
Som
viser vei med kropp og sjel, og skriver dikt
Om
navnet som har gitt meg liv,
Og
skaper nytt av ingenting, vår Gud i himmelslott.
24.
TA
TIDEN MED
Ta
tiden med i alt du gjør.
Bruk
tid så lenge tiden finnes.
Når
tiden klippes av, du dør,
Og
livets gnist forgår, forsvinner.
Som
lynet blinker, tiden raser frem i takt.
Ord
og lys går hånd i hånd med oss.
Tiden
er som blod og luft i dag.
Ære
den som skaper liv av kjærlighet.
I
ditt navn er tiden som et hav.
Uten
dette havet kommer ingen båter ut.
Tidens
hjul skal en gang stoppe helt.
Ved
livets flod står englene i hvite klær
Og
synger navnet, Gud av Gud.
KNUST
Knust
er tiden, knust er dagen.
Veien
frem er knust og øde.
Huset,
skogen, fjell og vidder
Ligger
knust, og flyr i vinden.
Tiden
knuses dag for dag.
Som
et hjerte knuses verden.
Tiden
går i tusen knas,
Som
en glasskål stikker piler.
Tiden
flyr med alt som knuses.
Dag
og natt skal skrotes ned.
Hver
en tanke skal på bålet.
Alt
skapes nytt i kjærlighet.
Tiden
mørkes, tiden vinker,
Tiden
flyr som fugl i vinden.
Barnet
hviler lysredd, våken.
Tidens
hjul, er livets gåte.
25.
STILLHET
I
stillheten er den ensomme sjel
Og
venter på en tiurlek.
Det
er en vanskelig kunst å fly.
Og
det er vanskelig er å spille som en gjøk
Eller
en nattergal.
Lengts
inne i stillhetens hus,
Er
mitt hjerte fylt av lengsel.
Jeg
vil ut til en levende, frodig verden,
Som
stadig gjør fremskritt.
I
stillheten lengter vi å bli funnet av den ene,
Som
ennå er langt borte.
Vi
vil nærmere tiurens lokkespill
Og
lære å finne de rette.
GRENSER
Der
er grenser for alt.
Jeg
ser ut av små vinduer,
Og
merker at solen går ned
I
en rødglødende stripe
Som
grenser til evigheten.
Grensene
vokser mellom oss
Som
rekkverk og hekk,
Til
jeg er alene igjen
Og
venter på en ny morgen.
Vokt
deg for grenene, sier noen.
Men
den som har passet i orden,
Trenger
ikke frykte.
Grensene
er til for å holde oss sammen
Om
kjærligheten til språket og hverandre.
Det
er vår lodd å trekke grenser om mitt og ditt,
Men
alle er velkomne til en ny vår.
26.
FROST
Frosten
sprenger, frosten sprenger.
Ennå
er det vinter her.
Alt
er øde under isen.
Livet
gråner, livet smuldrer.
Frosten
tærer tid og rom.
Jeg
er ensom, uten venner,
Fryser
som en naken hund.
Vinden
suser, snøen driver.
Frosten
lenker seg til jord.
Barnet
gråter i sin hytte.
Nøden
skriker mens vi venter
Fuglekvitter,
sommersol.
Frosten
sprenger, grenser sprenges
Mellom
folk og land.
Stormen
uler, stormen jager.
Tiden
klippes som en snor.
Frosten
sprenger, frosten sprenger.
Kulden
iser far og mor.
Se,
de reiser fra hverandre,
Hver
sin vei, fra pol til pol.
IS
Isen
legger seg på dypet, og kryper frem.
Med
en livsgnist ser vi isen
Som
en ørken, uten håp.
Men
med seil, og pass mot målet,
Kan
vi rope livet frem - til en vakker, liten stue,
Mellom
høye, bratte fjell.
Isen
i vårt indre brenner frostrøyk over elv og dal.
Snart
skal livet bli forvandlet
Til
et frø i den evige skogen.
27.
TID***
Alt
har sin tid.
Om
tusen år sitter vi nok på ørnevinger
Og
speider etter våre barn, og barnebarn.
Tiden
jager i gatene, og på motorveien.
I
fjellet jager tiden over grensene.
Passet
er åpent for alle.
Vi
skal over en dag.
Tiden
lengter å bli ferdig.
Strikken
er snart koblet sammen med evigheten.
Da
er alle bussene i garasjen,
Og
togene står på stasjonen,
Og
alle himmelhjul har stoppet sin vandring.
Alt
har sin tid.
Og
alle må bli ferdig med sitt løp.
Men
en dag klippes strengen av,
Og
det endeløse jaget er forbi.
Da
kan vi se som speil i speil ansiktet til Skaperen,
Som
ønsker velkommen hjem.
ANTENNE
En
ny antenne gav meg alle kanaler.
Vi
kommuniserer med mennesker over hele kloten.
Søsken
møter nye søsken.
Vi
dresser oss foran kamera
Og
signaliserer med hele kroppen hvor vakre vi er.
Sannheten
kan ikke lyve.
Ordene
skal frem. Og der ordene beveger seg, er liv.
Livet
gir lys for hele verden, så vi kan både se og høre.
Vi
er selv antenner for hverandre,
Kanaler
som søker kontakt.
Vi
er til for hverandre, som luft og kjærlighet,
Som
lys og liv. Vi er ordene som lever i tidens puls,
Og synger til skjermen blir
svart: Takk til Gud. Takk til Gud. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar